Svein-Magne Pedersen, evangelist

«Den norske abortloven - velsignelse eller forbannelse?»
30. Mai 2018
Lovgivning rundt abort er svært viktig, for det har å gjøre med død og liv og vårt folks fremtid. Abortloven er noe vi aldri må bli ferdig med!

Takk til Kristen Koalisjon Norge som setter fokus på en av Norges viktigste lover!  Overskriften på mitt innlegg er den samme som boken som jeg har skrevet: «Mamma, la meg få leve!»

I dag er det nøyaktig 40 år siden Stortinget vedtok «Loven om selvbestemt abort» som loven kalles.  Den er ikke selvbestemt, den er morsbestemt.  Den er ikke fri, for den tar ikke hensyn til barnet.  Kun med én stemmes overvekt ble den banket igjennom i Stortinget - uten å spørre hva folket mente.  Ganske sikkert var det flertall mot denne umenneskelige loven på denne tiden.  Lykkelig er den som er født før den 30.05-1978!  Sjansen for at du lever i dag er større enn om du var født etter at loven trådte i kraft.  Da hadde du kanskje ikke stått her i dag.  Det er verd å tenke igjennom med tanke på fremtidens generasjoner.

Den 30. mai 2018 er derfor en sorgens dag - for 40 år siden bestemte Stortinget at menneskeliv skulle være på billigsalg.  Kvinnens rett til å ta livet av sine barn er ikke noe å rope hurra for!  Det er heller en tragedie.  «Abortevangeliet» lyder slik: «Har du lyst, har du lov de første 12 ukene av svangerskapet.  I løpet av disse ukene kan ingen stoppe kvinnen fra å gjøre fatale valg, noe en abortnemnd ville ha kunnet hindret.

Vi konstaterer at vi pr. 31.12.2017 mangler 568.945 norske borgere.  I tillegg til dette kommer deres potensielle etterkommere, et antall på mellom én og to millioner mennesker.  I løpet av disse årene har norske leger og annet helsepersonell, med statens velsignelse vært med på å ta livet av ufødte barn - tilsvarende innbyggertallet i Stavanger, Bergen og Trondheim til sammen.  12 - 13.00 barn blir hvert år fjernet gjennom et kirurgisk inngrep eller ved bruk av abortpillen.  Det tilsvarer rundt 500 skoleklasser.  Hvert femte svangerskap blir i dag avbrutt ved provosert abort.  I 2017 ble det født 56.600 barn, 2300 færre enn året før.  Det er et fruktbarhetstall på bare 1,62 barn per kvinne.  11.000 av de 56.600 barna som ble født, kom fra innvandrerfamilier.  Det blir 20 prosent av alle som ble født i fjor.  Det er en tankevekker.

For å holde fødselsraten på et stabilt nivå, må vi ha et fødselstall på 2,1.  Det skremmende er at fødselstallet aldri har vært så lavt som i fjor - 1,62.  Dette fører til en rask forgubbing av det norske samfunn.  Vi må kompensere med å ta inn innvandrere.  Med dagens abortlov er vi med på å sage av den grenen vi selv sitter på.

Ikke misforstå - som kristne har vi ingen bibelsk rett til å være imot kvinner som har tatt abort.  Vi ønsker ikke å fordømme noen.  Slik var ikke Jesus.  Det finnes full tilgivelse gjennom Jesu sonende død på korset.  Jesus har betalt for abortsynden så vel som andre synder som vi mennesker gjør.  Kvinnen er ikke fienden.  Hun er blitt et offer for en fiende - den norske abortloven, vedtatt av norske politikere.  Kvinnen er blitt et offer på grunn av medias repetisjons-taktikk og propaganda.  Essensen i «abortevangeliet» er at abort gir frihet og god helse.  Sannheten er at abort gir dårligere livskvalitet for kvinner.  Kvinnens kropp eller psyke er ikke skapt for et slikt inngrep.  I min bok «Mamma, la meg få leve» nevner jeg ni negative effekter på en kvinnes psyke etter en abort, og åtte fysiske skader.

Tilbudene om abort er blitt mange og utspekulerte.  Nå tillates også tvillingabort hvor søsken i mors liv skiller lag ved et grusomt inngrep av en lege.  Provosert abort benyttes også for å sortere bort uønskede individer.  Vi snakker om sorteringssamfunnet hvor man foretar sortering av fostre på bakgrunn av egenskaper og diagnose.  Man viser en forakt for syke, svake og andre uønskede.  Undersøkelser viser at ni av ti som får vite at fosteret har Downs syndrom, kan få innvilget abort helt opp til levedyktig alder.  Dette er diskriminering av menneskeverdet.

Fosterets verdi.

* Tilbudene om abort er blitt så mange og utspekulerte nå at myndighetene har nærmest mistet kontrollen med utviklingen.

* Vi har viltnemnder som skal regulere felling av dyr, men vi har ikke lenger abortnemnder som kan regulere fjerning av fostre de 12 første ukene av svangerskapet.

* Vi har dyrebeskyttelse som passer på at ingen dyr lider overlast og blir mishandlet, men barna i mors liv har ingen til å beskytte seg mot vold med døden til følge de 12 første ukene i svangerskapet.

* Elgjegere og fiskere har årlige kvoter å holde seg etter, men barnet i mors liv er ikke kvotebegrenset.  Hva er et menneske verd?  Ikke mer verd enn kvinners ønske og tilfeldige valg.  Norsk lov har ikke satt en verdi på et ufødt barn de 12 første ukene av svangerskapet.  Ørna, sjeldne fugleegg og planter, ulven, bjørnen og huggormen har rettsvern, mens ufødte barn er rettsløse i hender på menneskers ønsker, lyster og ofte tilfeldige valg.

* Vi bygger kristen etikk på Guds ord.  Bibelen har satt en verdi på fosteret.  Fosterets verdi finner vi i Salme 139:16.  Der står det:

«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg.  I din bok ble de alle oppskrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»

* Guds ord sier her at han ser på fosteret som et fullverdig menneske.  Derfor legger han sine planer for dets fremtidige liv alt fra unnfangelsens begynnelse, før de blir født.  Så kan man spørre: Når i fosterstadiet kan man regne fosteret som et menneske?  Grunntekstens ord for «foster» i Salmenes bok 139:16, på hebraisk, «golæm», betyr uformet masse.  Det er tidlig i fosterstadiet.  Etter fire-fem uker tar embryoet form.  Men allerede da så Gud til fosteret.

* Selv om fosteret ikke har et bevisst forhold til Gud, har Gud et bevisst forhold til fosteret.  Han regner med fosteret fra unnfangelsens spede begynnelse, og har fremtidige planer for det.  Det er bare Gud som har retten til å ta liv.  Dette forteller meg at ut fra kristen etikk er det galt å benytte seg av prevensjonsmidler som støter bort et befruktet egg, såvel som provosert abort senere i svangerskapet.  Livet starter ikke ved 12. eller 22. uke.  Størrelsen på fosteret er irrelevant for livsverdien.

Den canadiske psykiateren Philip Ney sier i en bok: «Kvinner som velger abort, er ikke pasienter fordi svangerskapet ikke er en sykdom.  Deres valg er ikke av medisinsk art, ubehag er ikke en sykdom.  Satt på spissen: Normalt sett har ikke en kvinne noe på sykehuset å gjøre.  Man blir ikke kvitt en sykdom ved å ta abort.  Hennes graviditet viser med all tydelighet at hun er frisk.  Hun trenger både oppmuntring og hjelp til å fullføre sitt svangerskap.  Undersøkelser viser at rundt 50 % tar abort på grunn av økonomiske årsaker.  Staten burde gi mer i økonomisk støtte til kvinner som har økonomiske problemer, særlig de unge mødre.

Fri abort er en forbannelse for vårt land.  Med fri abort har vi en potensiell mulighet til å utrydde oss selv.    Det følger ingen gode frukter med denne nedverdigende behandlinger av mennesker.  Tusener av kvinner går med sjelekvaler, anger og har dårlig livskvalitet på grunn av aborten de tok, både på det psykiske og det fysiske området.

Den norske abortloven er noe vi aldri må bli ferdige med.  Vi gir oss ikke før vi får en ny og bedre lov.  I mellomtiden må vi gjøre alt vi kan med å informere det norske folk hva et foster er verd og konsekvensene med å ta abort er.   Derved kan vi redde en her og en der.  Her er et eksempel på at det nytter:

Her er et eksempel: Et ungt par hadde bestemt seg for å ta abort.  Moren til kvinnen ba dem så sterkt som hun kunne at de ikke måtte gjøre det, men de bare blåste av hennes råd.  «Vær så snill og ikke gjør det, jeg skal hjelpe dere så godt jeg kan!» tryglet hennes mor.  Så kom dagen da aborten skulle utføres.  Moren ga seg ikke, men fulgte med datteren og svigersønnen til sykehuset.  Like før aborten skulle gjennomføres, ombestemte kvinnen seg.  Nå kan de takke hennes mor for en lykkelig utgang på en desperat situasjon.  Dette lærer oss noe viktig: Vi kan aldri gi opp.  Det nytter å kjempe for å redde liv, i ord og gjerning og gjennom inderlig bønn.  For Gud «hater hender som utøser uskyldig blod».  (Ord 16:16-17)

For å redde liv kan man ta i bruk en svært konkret metode: En ung kvinne i en stat i Amerika var kommet for å ta abort.  Legen viste henne ultralydbilde av fostret og lot henne få høre hjerteslagene.  Da ombestemte hun seg og sa: «Dette er mitt barn, det skal få leve!»  Aborten ble avlyst.  Abortlysten ble kvalt av livslysten.   Dette forteller at abortsøkende kvinner trenger hjelp til å se hva saken gjelder og hva konsekvensene av en abort kan bli.  For noen år siden ble denne metoden innført i flere av de amerikanske statene.  Her blir kvinnen tvunget til å ta ultralyd, se bilder av fostret og høre fosterets hjerteslag.  Det har reddet mange menneskeliv og burde ha blitt innført i Norge også.

* Abort er dødsdom.  Det er samfunnets verste form for overgrep og vold.  Det er justismord og den verste form for urettferdighet som kan gjøres mot et annet menneske.

Den kjente canadiske abortmotstanderen Linda Gibbons, som selv tok abort før hun ble en kristen, sier det slik: «Traumene som kvinner gjennomgår etter en abort, oppstår ikke bare ved at de har drept sine ufødte barn, men også ved at de resten av livet forsøker å forsone seg med det de har gjort.»

* Hva er det som er galt med mange i Norge?  Svaret kan vi finne i Jesajas 13:18:

«Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.»

Som nasjon kan vi ikke bare fortsette å leve som om dette er i orden.  Gud kommer ikke til å tillate det stort lenger.  Guds dom henger over landet vårt.  Bare omvendelse til Gud og bønn om tilgivelse kan redde landet vårt fra å gå i moralsk oppløsning.  Takket være Jesu sonende død på korset er Gud mer enn villig til å tilgi den som omvender seg fra sine synder, både abortsynden så vel som alle andre brudd på hans hellige bud.

Lovgivning rundt abort er svært viktig, for det har å gjøre med død og liv og vårt folks fremtid.  Abortloven er noe vi aldri må bli ferdig med!

Powered by Cornerstone